Nyheter fra Arkivverket

Jeg har sendt inn følgende kommentarer til den nye løsningen for skannede kirkebøker, via epost. Er det noe av det som er vettugt, eller er høl i hue? Kommentarene er også vedlagt som pdf. Geir Kommentarer til ny løsning for skannede kirkebøker – inklusive noen som også gjelder utforming av brukergrensesnittet i Digitalarkivet generelt 1. Arkivverket fokuserer, i presentasjonen av den nye løsningen på Facebook, på at den nye løsningen gir tilgang til flere kirkebøker som er skannet i det siste. Man får inntrykk av at for å få tilgang til nye bøker, så må man akseptere en nesten ubrukelig (se detaljer nedenfor) visningsløsning. Alle som kan litt om data vet at visningsløsninger (brukergrensesnitt) i stor grad kan designes uavhengig av løsningene for lagring og administrasjon. Nye kirkebøker burde ikke betinge en dårlig visningsløsning. Det oppgis også at den nye løsningen skal erstatte en løsning som benytter utdatert teknologi. Det er mye tvilsomt i den nye løsningen som ikke kan unnskyldes ved at man har tatt i bruk en annen teknologi. Dessuten er det åpenbart at man har valgt en ubrukelig ny teknologi for å vise fram bilder av skannet materiale – eller så har man brukt teknologien feil. At man er tvunget til å ta i bruk ny teknologi stiller jeg meg noe uforstående til, gitt at løsningen for avskrifter ikke skal erstattes med det første. Jeg får en vag følelse av at noe av grunnen til endringen kan være et ønske om å påtvinge brukerne et eksperiment i bruk av kunstig intelligens. 2. De aller fleste som bruker løsningen er slektsforskere, som i sitt arbeid er avhengig av å bruke en bærbar PC/Mac, eller annen maskin med en forholdsvis stor skjerm - dvs. noe som er mye større enn en mobiltelefon. Grensesnittet i den eksisterende løsningen er utformet for også å kunne brukes på mobiler eller nettbrett, noe som f.eks. gjør at søk etter kirkebøker er tungvint – det blir f.eks. alt for mye skrolling, fordi hvert treff opptar for mye plass på skjermen. (Det samme gjelder valg i f.eks en meny, som må være stort nok til å kunne treffes med en finger.) I den nye løsningen er dette enda verre fordi hvert treff opptar enda mer plass på skjermen. (På min 14 toms bærbare-pc-skjerm vises kun 1 ½ treff, noe som resulterer i mye skrolling, hvis man klarer å finne skrollefeltet.) Digitalarkivet bør bruke ressurser på å lage en variant av brukergrensesnittet for skannede kirkebøker (og andre skannede kilder) som er optimalisert for skjermer som er større enn f.eks. 13 tommer med tilhørende peke-innretninger – det er på slike skjermer det aller meste av arbeidet med kilder skjer. Man bør lage et brukergrensesnitt som er bedre tilpasset det som sannsynligvis er den aller mest vanlige bruken av arkivmaterialet. Det at noen en gang iblant ser på kilden på en mobiltelefon bør ikke ødelegge for mesteparten av bruken av kildene. Når man bruker store ressurser på å tilby tjenestene i Digitalarkivet, er det utrolig at man ikke sørger for å lage et optimalt brukergrensesnitt for de beste «kundene» - som ikke bare er slektsforskere. Et annet eksempel på design av et ineffektivt brukergrensesnitt er den nyeste framsida i Digitalarkivet. 3. Visning av kirkeboksider er bra i den eksisterende løsningen, men har blitt mye dårligere i den nye. I den eksisterende løsningen har man rask tilgang til alle funksjoner mens kirkeboksiden vises i stort format på nesten hele skjermen. Den nye løsningen utnytter litt over halve skjermen på en bærbar PC/Mac for å vise siden når man navigerer mellom sider – sidene blir da så små at løsningen er ubrukelig. Dessuten må man gå inn og ut av fullside-visning (som må brukes for å kunne lese kilden) for å utføre andre funksjoner enn zooming – mere tungvint kan det neppe gjøres. Fullsideløsningen er helt ubrukelig fordi den tilbyr for liten funksjonalitet, og legger beslag på absolutt hele skjermen. 4. I den eksisterende løsningen har man en felles side for å velge både skannede og avskrevne kirkebøker. Hvordan vil man utforme dette i den nye løsningen? F.eks. for å vise hvilke år i en kirkebok som er skrevet av – noe som er meget viktig. Det ligger mye optimalisering og kunnskap om bruken i den gamle løsningen, noe som ikke bør vrakes uten en meget god grunn. Jeg håper dere ikke ødelegger sidene for treff ved søking etter avskrevne kirkebøker – begge varianter. 5. Det nye grensesnittet har en minimalistisk utforming, nesten bare gråtoner i f.eks. treff på søk, uten farger eller vanlig svart. Det er alt for dårlig kontrast – man får inntrykk av å lese siden gjennom en «tåke». Man utnytter f.eks. ikke farger for å vise lenker eller fremheve det viktigste. Det er mulig at slike brukergrensesnitt er på moten, men dette er etter mitt skjønn dårlig design av brukergrensesnitt. De gamle trefflistene er mye bedre, selv om den som vises i «Finn kilde» kan optimaliseres for større skjermer. 6. I listen med treff på søk etter kirkebok, tar hvert treff veldig mye plass på skjermen, bla. pga. mye luft, unødvendig informasjon, unødvendig oppdeling av informasjon og intetsigende forstyrrende ikoner. Dette er vel så ineffektivt som det kan bli – skroll, skroll, skroll. Dessuten drukner den viktige informasjonen i uviktig informasjon. Det hadde vært mye bedre å samle diverse informasjon av sekundær viktighet om kilden (og skanning / avskrift / Arkivportalen / prestekontor etc.) på en egen side, slik som i den eksisterende løsningen. Trefflisten bør ikke å inneholde mer info enn den som er viktig for å avgjøre om treffet er aktuelt – som i den eksisterende løsningen. 7. Det er merkelig at man på en side som skal brukes til å finne kirkebøker har gjemt bort søkekriteriene i et Filter. Det er ikke intuitivt. I den eksisterende løsningen for å finne kilder får man opp alle kriteriene, og i noen tilfelle lister over alternative valg som kan brukes - uten å skrolle i evigheter. Den nye løsningen er også her ineffektiv. Å bruke en chat-bot til å velge bøker virker ineffektivt i forhold til eksisterende «finn kilde» (eller «Søk kirkebøker») sider. Hva er galt med de eksisterende sidene? Hva skal fordelene med chat-boksen være, sammenlignet med eksisterende søkesider? Har noen brukere bedt om den nye løsningen? 8. I filteret har man valgt å bruke de nye sammenslåtte fylkene. For f.eks. Innlandet har dette medført en liste på ca. 45 kommuner å velge mellom – den er meget tungvint å bruke. Vær snill å gi oss tilbake den gamle fylkesinndelingen – eventuelt via en brukerinnstilling. Det aller meste av kilder som skal vises ble, enn så lenge, laget i en tid med eldre fylkesinndeling. 9. Når man velger en bok vises alltid kildeinformasjon. Dette tyder på at den som har laget det har liten innsikt i bruken av skannede kirkebøker. Hva kilden gjelder må komme fram i trefflista (prgj og sogn i et felt, tidsrom, type bok), og hvis man vil vite mer bør man få fram dette kun ved behov. 10. Dessuten har man gjemt Lenker, Brukerinnstillinger og annet nedenfor Kildeinformasjon – uten noe hint om at de finnes der. Dette er dårlig design, og er særdeles ineffektivt f.eks. hvis man ønsker en kopi av ei lenke etter å ha lest siden i full-side modus. 11. På siden «Innhold» har man brukt stor font på det som burde ha liten font, og omvendt. Dessverre har man ødelagt en flott eksisterende design med noe minimalistisk, som kanskje er på moten. (Men, det er bra at man her ikke har brukt blått på lenkene i så massive samlinger av lenker.) ---- Det er flere ting som det kan kommenteres på, men den nye løsningen er så dårlig at den ikke inspirerer til ytterligere kommentarer. La oss få beholde det gamle brukergrensesnittet, det er gjennomtenkt og lagd av noen som har kunnskap om bruken. Lag evt. en kopi basert på ny teknologi, og går det ikke, så finn ny teknologi. Dropp det minimalistiske tåke-designet. Bruk heller ressursene på å lage et brukergrensesnitt som er optimalisert for skjermer som er større enn en mobiltelefon, og som har en annen peke-innretning enn fingre. Når man ser på hvor mye ressurser som brukes på å legge ut skannet arkivmateriale, er det trist at man ikke klarer å lage et grensesnitt som er optimalt for å finne fram og vise materialet – på en effektiv måte for størsteparten av bruken. Kommentarer til ny løsning for skannede kirkebøker desember 2025.pdf

Hei Ivar Takker så mye for ditt hurtige svar, og gode informasjon. Dette betyr at dere første barn Johannes Pederssen Gjesdal ble født "uekte" rundt 13. januar 1773, og dødt 16. januar 1773 Jølster sokneprestembete, AV/SAB-A-80701/H/Haa/Haaa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1748-1789, s. 137 https://www.digitalarkivet.no/kb20070509670651 døpt 16 januar 1773 men på side 143 i samme kirkebok står også en Johannes Pedersen Gjesdal innført som døpt Jølster sokneprestembete, AV/SAB-A-80701/H/Haa/Haaa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1748-1789, s. 143 https://www.digitalarkivet.no/kb20070509670657 Er dette samme person ?? mvh Per Aase Andresen

Litt om gården Håkenstad.

Jeg klarer ikke å tyde overskriftene i denne oversikten over nybyggere i Lappmarka. Jeg har lagt inn et bilde av det jeg lurer på, men legger også til en lenke til dokumentet. https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/A0001805_00255 Med hilsen Ester Jakobsen

Hun var enke da hun døde, men hun var enke etter Johannes Larsen Lindberg, ikke John Christian Christensen som det står i kirkeboka.

Anne Cathrine Nikolaisdatter hadde (så langt som jeg har funnet ut) 8 barn med 5 menn. Johannes Larsen Lindberg var den siste hun var gift med.

Thomas, du stiller to relevante spørsmål: Hvilke er primærkildene til informasjonen om Hr. Andfind Sigurdsøns første ekteskap, kone og barn? Og også, hvilken er primærkilde til opplysningen om at Hr. Andfind var av Holck-ætt? Til det første spørsmålet: Nei, det ser ikke ut til at det finnes noen kilde for at herr Arnfinn var gift 1. gang med ei Margrethe Olsdatter Røg. Derimot (ifølge Finne-Grønn) var hans datter Margrete Arnfinnsdatter gift med en Augustinus Gabrielsen Røg (se nedenfor). Spørsmål nummer to: Nei, det er det som er problemet. Så vidt jeg vet, så er det Finne-Grønn som ”utstyrer” han med Holck-navnet. Henning Sollied, som skriver om ”Holckene” i 1928 nevner han ikke i det hele tatt. Det samme gjelder Harald Holck (1928), som heller ikke nevner herr Arnfinn i Kvæfjord. Noen av de tidligste skrevne epos om Holck er: Holck, Harald: Nogle Bemærkninger om Oberstløjtnant Ole Holcks Slægt og dens Tilknytning til andre Slægter af samme Navn. PHT VIII rekke, 2, s.239- 254 (1923). Sollied, Henning: Gamle ætter i Sogn, i NST 1 (1928), s. 193-232. Finne-Grønn, svar på spørsmål 48 i NST 2 (1929-30) s. 213 f. Så til artikkelteksten som du etterlyser. S.T. Dahl (2000) skriver feilaktig Sollied, men det skal selvsagt være Finne-Grønn. Finne-Grønn svarer på spørsmål nr. 48 i NST 2 (1929-30) s. 213 f.: Spørsmaal 48: I Erlandsens «Efterretninger om Geistligheden i Trondhjems Stift» anføres hr, Christopher Olsen Røg som sogneprest til Hevne fra 1662 til sin død 1680 med barnene Ole, sogneprest til Stadsbygden, Søren sogneprest til Leksviken, og Margrethe. — En Nils Gabrielsen Røg i Ørlandet, gift med Ellen Danielsdtr. 2/9 1751, hadde sønnen Gabriel Nilsen Røg, handelsmand i Vaagan i Lofoten, død 27/4 1784. Paa gaardene Søtvik og Stallvik i Stjørna har man før ogsaa skrevet sig for Røg og tror sig at være i slegt med ovennævnte familie, men kan ikke paavise forbindelsen. Der har jo ogsaa været prester i Nordland av navnet Røg, men slegtskapet mellem disse og den Trondhjemske familie har ikke kunnet paavises. At der dog er en forbindelse er næsten sikkert, da de samme fornavn Augustinus og Gabriel forekommer saavel i Nordlandsprestenes familie som paa de nævnte gaarder i Stjørna. — Er det mulig at faa dette nærmere utredet ? Edv. Hov, Stallvik Svar: Som bidrag til spørsmaalets løsning kan meddeles flg.: Kapellan i Skogn år. Sigurd Christophersen Holck, om hvis slegt henvises til stamtavlen I s. 214 hadde sønnen: Hr. Anfinn Sigurdsen Holck, student 1628 fra Trondhjem, prest til Kvæfjord (1655) og siden vicepastor til Trondenes, var gift med Kirsten Nielsdtr., som efter hans død ægtet eftermanden i Kvæfjord Hr. Michel Oudensen (ifl. tingsvidne 23/11 1734 i Kværjord angaaende student Niels Raschs avstamning). Ved skiftet 7/6 1706 i Kvæfjord efter enken Kirsten anføres hendes barn: Margrethe Anfinnsdtr. Og Anne Maria Michelsdtr. (som da var enke med en søn Michel efter sal, Anders Jensen Fierslev), hvilke døtre ogsaa arvet sin moster Ingeborg Nielsdtr., som var død i Torsken, Margrethe Anfinnsdtr. Holck blev gift med Hr. Augustinus Gabrielsen Røg, f. 1635, student 1661, tok theol. attestas med non contemn. 10/3 1663, blev 1670 ordinert til kapellan i Kvæfjord og herfra kaldet av bispen 28/4 1693 og bestallet 10/8 1694, til vicepastor til Trondenes efter sal. hr. Anders Nielsen Schjelderup. Han døde her i 1710 og fallitskifte holdtes 4/6 s. å. Margrethe døde 1705, og ved skiftet efter hende 11/6 s. å. anføres 6 barn: a. Gabriel Røg, f. 1672, student 1691, blev ordinert 1698 til pers. kapellan i Ofoten og døde 1/4 1703 i Evenes; gift 1699 med Thrine Humble, datter av hr. Mads Humble til Ofoten og Anne Hansdtr. Kruse. Ved skiftet 13/6 1703 efterlot de datteren Gabrichen. Hr. Gabriel ændret sit tilnavn til Røgow. b. Michel Røg, f. 1678, student 1699 (dimittert av sin far), blev en berømt medaljer i Paris. Han var saaledes ikke, som det flere steder feilagtig opgives, dimittert fra Bergens skole og ikke samtidig med Holberg. c. Anfinn Røg, f. 1680, døde 30/4 1734 pan Sommersæl i Hamarøy, var gift med Margrethe Ravn (datter av Hans Rasmussen Ravn paa Røkenes og Johanne Nielsdtr. Hveding), som siden ægtet Hans Rasmussen Warberg, en prestesøn av Trondenes og da enkemand efter Lucie Henriksdtr. Munch. Ved skiftet efter Anfinn 11/10 1734 levet 9 barn, derav sønnerne Gabriel, Augustinus og Niels. Margrethe lot i levende live skifte 7/10 1763 paa Tjelle i Ofoten. d. Kirsten Røg, død 1709, blev gift 14/2 1706 med Hr. Rasmus Schjelderup til Skjærvøy. e. Ingeborg Røg, blev gift med Hr. Christen Olsen Krog til Ibbestad og hadde blandt tre døtre: Lene Kirstine, f. 1710 og gift med Gabriel Andersen kold paa Roldnes i Ibbestad, hvis barn igjen kaldte sig dels Rold, dels Røg og Krog. f. Maren Røg, var ugift ved skiftet efter faren i 1710. F.G. (Jeg har utelatt det Finne-Grønn skriver om Christoffer Olsen Røg, siden det ikke direkte vedrører Kvæfjord). Thomas: Regner med at interessen for Holck er sentrert rundt herr Arnfinn i Kvæfjord versus Holck, men det kan jo være andre som sitter med ”en Holck i magen”, så om det er av interesse, kan jeg sette sammen en litteraturliste for videre lesing om ”Holck`ene”. Har for øvrig sjekket Biskop Gunnerus sin kopibok, og som inneholder mange prestelister, men ingen fra Kvæfjord. Videre, så ser jeg at i de beleggene som STD nevner fra Domkapitlets forhandlingsprotokoll 1636-1660, så bruker herr Arnfinn kun patronymet Sigurdsson, intet annet (vedlagt fra en sak i 1653). Det samme gjelder i koppskatten for 1645 (også vedlagt). Ser ellers at Andreas Erlandsen (1857, s. 159) utstyrer han med navnet Røg, hvilket i hvert fall må være helt feil…Hos Tønder finner jeg intet belegg for han, men listene til Tønder er noe mangefulle for Troms og Finnmark Thomas: Vet ikke om du har sjekket lensregnskapene ? …om ikke, så skal jeg ta en titt etter hvert.

nei, dei vart gifte 24. juni (jonsok) 1773; nesten øvst til venstre her: https://www.digitalarkivet.no/kb20070509670654 til venstre står "Cop"[copulatio = vigsel] 5.s.e. trieining: "Spons." [sponsalia = truloving] 7.s.e. tr.: "Lyst 2 gg": Lyst (kunngjort) frå preikestolen for 2. gong (1. gong var nok 5.s.e.tr.) så skulle det vore lyst ein 3. gong, men det er ei innførsle eg ikkje kan finne.

Står vel også at hun er enke når hun dør https://media.digitalarkivet.no/view/6808/141 hva står foran navnet på hennes første mann? Her er hun konfirmert https://media.digitalarkivet.no/view/16732/51915/25

Hei. Giftet Peder Hegernæs og Nicolaja Olsdatter Gjesdal seg den 02. august 1772? I Kronologisk liste for 1772 fra Jølster sokneprestembete Jølster sokneprestembete, AV/SAB-A-80701/H/Haa/Haaa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1748-1789, s. 134 Kronologisk liste 1772 https://www.digitalarkivet.no/kb20070509670648 står Som vi ser at Peder Hegernæs og Nicolaja Olsdatter Gjesdal er nevnt i s avsnitt. 1. Dom 5. p; trinit -- 19. juli 1772 2. Dom 5. p Trinit - 02. august 1772 Mitt spørsmål er hjelp til å tolke av hva de 2 avsnittene omhandler ? Samt tolkning av teksten til venstre på arket. Er spent på din tilbakemelding. mvh Per Aase Andresen

Selvsagt 😉

Eg vil også lese dette som "17". I tillegg er dette 1664-manntalet. Då vart gutar under 12 år ikkje tekne med. Det vart teke opp eit nytt manntal i 1666 for å få med alle.

Ja, no står det 6 dagar her hos meg. Det virkar meir fornuftig.

Hejsan, jag undrar om det finns uppgifter på vilka samer som bodde på vissa platser och vad dom betalade för skatt på sina hemställen, och om dom höll på med renskötsel eller annan typ av näring för sin försörjning och uppehälle

Hun er uten tvil den Beret Sophia Larsd: som er blant fadderne på Margrethe Sophie i 1791 Siden hun døde i 1800 nevnes hun altså ikke i skiftet etter det som må være broren Ole Larsen Steen 15. januar 1805. Det var også en bror som het Erik Larsen Steen som også var død men hadde etterlatt seg tre barn, en annen bror ved navn Jan/Jon Larsen Steen som bodde i Bergen, en søster ved navn Margrethe som var gift med styrmann Paul Holm i Trondheim, og til slutt søsteren Randi Larsdatter (Steen) som var gift og bodde i Nordland, men som de ikke visste om hun var i live. Her er Margrethe Larsdatter (Steen?), født ca. 1760, i folketellingen 1801 (avskrevet/søkbar). Hun er gift andre gang med styrmann Paul Holm, og hun har en datter, Nicolina Berg, 7 år, fra sitt første ekteskap. Interessant at hennes første ektemann het Berg og søsteren Birgitte Sophie ble gift med gullsmedmester Jacob (Jacobsen) Berg i 1796. Trolovelsen til Brigitte Sophie Steen og malermester Andreas (Guttormsen) Leanger 27. november 1794: “Torsdagen d. 27 Nov. 1794 Copuleret Maler mæster og Ungekarl Hr Andreas Leanger med Mademoiselle Birgitte Sophia Steen efter Lougelig Bevilgning at coupuleres i Huuset samt producerede Qvitteringer: at Kirken, skolen, Klocker og Bedemand samt de Fattige ere [salamed? samlede?]. At disse ike ere hinanden i forbude Led beslægtede, eller med Ægteskabs Løfte behæftede, samt at Bruden er af vor Frue Kirkes Menighed, det bevidner vi underskrevne Cautio nister. Peder Flindt [&] Mathias Knoph” Andreas Leanger/Leganger nevnes som korporal i 4. borgerkompani i 1787 her og her- Avdød malermester Andreas Guttormsen Leganger i 1795: “[#]78 29 Decbr: Mest: Maler Andreas Guttormsen Leganger i 3 dls Jord under Ringen [*******].” Han er ikke nevnt av Delgobe eller Lassen, men Horneman nevner han i notatene sine- Birgitte Sophie ble så gift med gullsmedmester Jacob Jacobsen Berg 29. september 1796: “Torsdagen d: 29 Sept. 96. Copuleret i Huuset Guldsmed Mæster Jacob Berg med afgangen Maler Leangers Enke Bergitta Sophia Steen efter Louge lig Bevilgning og producerede Beviiser om velagte Con⸗ tingenter til Kirke, Skole, Kloker, Bedemand og de Fattige. At disse i Ægteskabs indtrædende Personer ike ere hin anden beslægtede, eller med Ægteskabs Løfte behæftede det bevidner vi undertegnede Cautionister og Forlovs Mænd: Hans Pedʳ Knudsen [&] Jens Widerø” Forliksretten 8. august 1798: “Citanten ønsker enighet om hvilken del etter avdøde maler Leanger hans enke og hennes nåværende mann vil beholde. Henvist til retten. Begge parter møtte, men kunne ikke forlikes.” Partene er hjulmaker Sivert Dahl, enke Merete Steen, og gullsmedmester Jacob Berg. Birgitte Sophie var gift med gullsmedmester Jacob Berg, men parten her er Merete Steen. Birgitte Sophie hadde jo en søster som het Margrethe og hadde datteren Nicolina med en Berg (død før 1801), men her er kanskje navnet skrevet feil i kilden, for i tingboka ser jeg ingen Merete Steen men Berete Sophie Steen, gift med gullsmed Berg. Vanskelig håndskrift i tingboka, så for øyeblikket får jeg kun tydet et og annet ord blant navnene: sak №. 19 hos byfogden i oktober 1798 Begravelsen til Birgitte Sophie Larsdatter Steen 12. mai 1800: “[#]12. 12ᵗᵉ Mai Guldsmed Jacob Bergs Kone Beret S: Larsdʳ i 3ᵈˡˢ Jord under Ringen 8ᵈˡˢ, d. af Slag. 50½ Aar” Jacob Berg blir gift andre gang 10. september 1801 (søkbar innførsel): “Den 10ᵈᵉ Septembris copuleres i Huuset Enkemand og Guldarbejder Jacob Berg med Jomfrue Martha Maria Aas, efter at have fremviist Kongelig confirme ret Testamente fra Enkemandens Side som beretiger ham til at beholde sit boe [uendret?] efter sin afdøde Kone, samt Lovel lig at lade sig copulere i Huuset og be viser, at kirken, skolen og de fattige haver faaet deres contigent. For Egteska bets Lovlighed cavere — Iver Widerøe [&] [??] Langland”

Løfter denne opp igjen. Det er et mysterium hvor han har blitt av....

Jeg tror også han er 17. 4-tallet har en tydelig forlengelse av tverrstreken, og skrives i to ‹strøk› i motsetning tiil syverne som ser ut til å skrives i ett og starter ofte med en liten ‹krøll›. Beklager ‹bildebombing› – skulle være SMÅ bilder . . . Mvh

Ja, jeg har også landet på 17, men den var vanskelig, for som du sier, skrives det ikke på samme noe annet sted, det jeg kan se.

Jeg tenkte først 17, men så ble jeg usikker, for så langt jeg kan se er denne skriveren ganske konsekvent i hvordan han skriver alder. Men her er det muligens en annen skriver som har ført det til høyre, så da heller jeg mer mot 17.

Mange takk igjen! Utrolig hjelpevilje på dette rforumet! Godt nyttår til Alle! Leif