Nyheter fra Arkivverket

Hm. Dette høres håpløst å bevise. Men tenkte jeg skulle se om jeg fant trolovelsen i kirkeboka fra Aurskog - uten hell, men snublet over dette: Det kan se ut som om "Jonstrup'ene" fremdeles var i Aurskog i 1721 - og at navnet Ingeborg betydde noe for familien, for her er en Janicke(?) Jonstrup fadder for et barn ved navn Ingeborg (høyre side nr. 20): https://www.digitalarkivet.no/kb20061031010164 Sikkert en tilfeldighet, akkurat som at samme dame(?) er fadder for et barn ved navn Joakim 3/3 1720 (venstre side nr 8): https://www.digitalarkivet.no/kb20061031010158 men her er det vel også en Jonstrup (Martha?) som fadder (venstre side nr 42): https://www.digitalarkivet.no/kb20061031010167 og nr 29 på venstre side Anna(?) ..... Jonstrup: https://www.digitalarkivet.no/kb20061031010170 Mette Jonstrup som fadder til barn nr 13 på høyre side: https://www.digitalarkivet.no/kb20061031010173 I tilfelle noen er interessert i familien Jonstrup - men hjelper det ikke...

Haral Evensen Somdaleje 63 Aar gammel begraves i Wiiger 11. august 1793 Norderhov kirkebøker, SAKO/A-237/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1789-1811, s. 72 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070313660313

Ja, nøyaktige henvisninger er viktige også på grunn av dette. I Slektshistoriewiki er hovedregelen både nøyaktig sidetall i kirkebøker etc. og på hvilke(n) side(r) i en bok informasjonen bygger på. Hvis vi legger til grunn at 100 000 bøker nå vil bli flyttet til "tilgang under bestemte vilkår"-kategorien så går det jo greit på hverdager og lørdager å få ekstra tilgang for 8 timer av gangen, men hvis man er spesielt ivrig på boksøk på en søndag eller annen helligdag blir det jo mer trøblete. Og det er jo ellers slik at det for mange - i hvert fall det jeg har inntrykk av - er en litt for høy dørterskel å søke om ekstra tilgang, så blir jo hverdagen for slektsforskere (og andre forskere, men jeg vektlegger det første her i forumet) mer utfordrende. Men fortsatt ikke helt håpløs. Budsjettsituasjonen for 2024 er litt vanskelig å spå noe om per dags dato. DTH

Nasjonalbibliotekaren er riktignok tidligere partileder i Rødt, men i kommunistenes drømmeverden har vel alle lik tilgang til alt? Det ser ut som årsakene til kuttene er utenfor nasjonalbibliotekarens maktområde... https://www.forskerforum.no/nasjonalbiblioteket-−-storste-kutt-i-moderne-tid/ "Innsparingstiltakene kommer selv om bevilgningene til drift av Nasjonalmuseet på papiret øker med ni millioner kroner i statsbudsjettet for 2023. Økningen strekker imidlertid ikke til for å dekke opp for prisveksten, økte lønninger, høye strømkostnader og andre utgifter som ikke kan kuttes. Økte leiekostnader er en av postene som veier tungt i budsjettet. De årlige leie er på over 190 millioner kroner i året. Det staselige bibliotekbygget ved Solli plass i Oslo sentrum, som sto ferdig i 1914-22, er eid av det tidligere statlige og nå private eiendomsfirmaet Entra. Bygningsmassen i Mo i Rana er eid av Statsbygg. Myhre sier at leieutgiftene på den eksisterende bygningsmassen økte med om lag 6,5 prosent fra 2022 til 2023."

Elles er dette nok eit eksempel på kor viktig det er med skikkelege kjeldereferansar. Det er lite hjelp i ei lenke til ei bok som er "tilgjengelig under bestemte vilkår" dersom ein ikkje har notert kva side opplysninga står på. Tilsvarande gjeld også for andre typar brotne lenker som f.eks. kyrkjebøker som blir gjort "digitalt utilgjengelege", slik ein nyleg har sett eksempel på i samband med GDPR og sperring av nyare vigsellister. Har ein namn på kyrkjeboka og side veit ein i det minste kvar opplysninga er å finne.

I skiftet etter Lisbeth Larsdatter i 1773 nevnes syv barn. Trolig er Hans Haraldsen som vi finner under Somdalen i folketellingen i 1801 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058270006540 og Berte og Maria Haraldsdatter under Aschildsrud, av denne søskenflokken. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058270004268 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058270004361 Jeg har sett på dåpen til tolv av deres barn i tidsrommet 1786-1804 og ser at det ikke har vært en utstrakt bruk av søsken som faddere. Kun ved dåpen til to av Hans Haraldsen sine barn, Even døpt 30/5 1790 og Torchild døpt 16/10 1791, begge i Wiger, finner jeg Berthe og Anne Haraldsdatter som faddere ved hver sin dåp. Kari Haraldsdatter finner jeg ikke nevnt. Ved dåpen til Kari Haraldsdatter sine seks barn er Berthe Haraldsdatter fadder ved datteren Elisabeth/Lisbeth sin dåp 6/5 1792. Det kan også nevnes at mannen til Kari, Lars Rasmussen, hadde en bror Gulbrand Rasmussen Hovseie. Da han hadde datteren Marte til dåpen 20/2 1791 finner vi også en Berte Haraldsdatter blant fadderne. Som nevnt i første innlegg oppgis forloverne ved Kari Haraldsdatter og Lars Rasmussen sin vielse på Jevnaker til å være Ole og Hans Joensen Moeseie. Samme sted som Berte og Maria Haraldsdatter bodde i 1801, Aschildsrud, Norderhov, finnes også ekteparet Ole Joensen og Kari Olsdatter. Jeg kom over denne etterlysningen på slektsforumet til Slektogdata. https://www.slektogdata.no/slektsforum/viewtopic.php?t=76266 Er dette bare en tilfeldig kuriositet eller er det en sammenheng her?

Det er heilt vanleg at media forenklar, så når bøker forsvinn frå "bokhylla-avtalen" vil journalisten melde at dei digitale bøkene blir "borte". Dette trass i at bøkene framleis vil dukke opp i trefflistene, og vil vere tilgjengelege for "forskarar" og i Nasjonalbiblioteket sine lokale. Det er som nemnt mange bøker som aldri har vore ein del av "den digitale bokhylla", men som likevel dukkar opp i trefflistene når ein søkjer. Digitale aviser, tidsskrift osv. er heller ikkje ein del av "den digitale bokhylla".

I have been working on adding DNA matched trees available on My Heritage of .5%-1% or more into my tree around Hognestad, as i try to find a connection or multiple connections of Leiel Haukland to Svein Olsen Hognestad for research on Haukland in Lund. Leiel and Svein owned land together at aniksdal, and two other small farms. As I filled in some of the branches of the trees, I find the following two branches claiming the same two wives, but with different husbands. A 1. Jens Hanssøn Høyland Bonde 1520 married to Bodil Pedersdatter Schelderup , 2. Peder Jensen Bonde Høyland Håland 1545 married to Magdalena Svendsdatter Hognestad , 3. Jens Pederson Bonde Høyland 1586. Peder and Magdalena have 9 children if I include Klaus Pedersen Stangeland, and Jakob Pedersen Vagle, who are most often included with the tree B below. B 1.. Jacob Stangeland 1520 Married to Bodil Pedersdatter Schelderup, 2. Peder Jacobsen Stangeland 1543, married to Magdalene Svendsdatter Hognestad . 3. Klaus Pedersen Stangeland The My Heritage and geni records for Peder Jacobsen Stangeland and Peder Jensson Bonde Høyland appear almost identical in construct, so I have one that is wrong, or that both men were married to Magdalena?. I believe that the first one is correct, and that Klaus Pedersen Stangeland and Jakob Pedersen Vagle would be children of group A. I have used the following resources. DA conversations 12052, 50681, searches for Håland vs Høyland which produced a good discussion and finally a resource on schelderup http://nose.dk/Norge/schjelderup0.html#10 . The priest list for Stavanger also lists Peder Jensen as a prest . I have looked at WIKI, Ancestry, and Family Tree, which all seem to point to Peder Jensen as being the correct one. If he is, I would still appreciate any information on his father, i.e. is it peder Jenson or Hanssøn_ I would appreciate any help to straighten out this duplication, Thanks in Advance........ MVH Bruce

Jeg er definitivt på gyngende grunn, men Nasjonalbiblioteket har rett til å tilgjengeliggjøre "verk i samlingene [...] ved hjelp av terminaler i egne lokaler": https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§49 Jeg forstår dette slik at Nasjonalbiblioteket kan digitalisere enhver bok i sine samlinger og ha den i Bokhylla, i kategorien "tilgang under bestemte vilkår". Jeg tror (håper) at formuleringene fjerne fra Bokhylla skal forstås som fjerne fra Bokhylla-avtalen. "Bokhylla-avtalen" er betegnelsen på avtalen mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor: https://www.kopinor.no/avtaletekster/bokhylla-avtalen Avtalen fastsetter bl.a. et årlig vederlag pr. side tilgjengeliggjort i tråd med avtalen. Vederlaget var 33 øre pr. side i 2015. Ved å flytte 100 000 bøker fra kategorien "tilgang for norske IP-adresser" til kategorien "tilgang under bestemte vilkår", kan Nasjonalbiblioteket spare store beløp. 100 000 bøker á 100 sider skulle bli ei innsparing på 3,3 millioner kroner pr. år, regnet etter vederlagets størrelse i 2015. (Vederlaget er formodentlig økt siden 2015 pga. prisvekst.)

Tja … skal ikke avvise muligheten for at din tolkning er riktig, men jeg velger foreløpig å ta det bokstavlig. Eller er det så at det er bare de bøkene som er fritt tilgjengelige for alle som man må betale Kopinor-avgift for? Hvis det (forhåpentligvis) er slik du tolker det, så må det enten være nasjonalbibliotekaren som ikke kan kommunisere, eller journalisten som ikke får med seg hele budskapet, eller en kombinasjon av de to. DTH

Deres eldste sønn - som tok over Fios - ble døpt 7/11-1658 (venstre side nest nederste ramme): https://www.digitalarkivet.no/kb20061018050210 Paret ble viet 18/1-1657 ( høyre side, 3.ramme i 4. kolonne): https://www.digitalarkivet.no/kb20061018050208 og trolovet 19/10-1656 (høyre side nest nederste ramme i 4. kolonne): https://www.digitalarkivet.no/kb20061018050207 Begge ganger er (tror jeg) hans adresse er Seter. Noen som vet om han kom derfra? Og om Kari kom fra Fios? (Eller vet noe annet om deres opphav)?

Bra funnet. Hvis aldersinnførselen er riktig, bør hun vel dermed være født rundt 1702. Jokum Fredrik Jonstrup var ifølge mantallet 1701 på dette tidspunkt bosatt på Haugrum i Aurskog og 18 år gammel, så om han skulle være barnets far, burde Ingeborg kanskje være døpt i området der. Men desverre begynner de eldste bevarte kirkebøkene der i 1707, så det forblir spekulasjon.

Sånn går det når man klarer det kunststykke å la partiet Rødt(Kommunistene) styre nasjonalbiblioteket. Hvor er det da de andre partiene vil kutte ? Ivar

Takk for svar - der har jeg nok oversett etter par viktige detaljer. Siver Olsen på Stueflotten tok over på Stueflotten etter Jon Østensen Ulheim. Jon var gift med Siver sin faster - Kari Halvorsd. Dalen. Siver var g. m. Ingeborg Anfinnsd. (sjeldent namn i Dovre) og de hadde 4 barn nemnt i skifte etter Siver 29.12.1738 på Stueflotten. Ut i fra skiftet i 1712 hadde Siver Olsen 4 søsken som også arva. I søk på egen database fant jeg ingen aktuelle Ole Paulson, men det betyr at Anne Halvorsd. altså var g. m. Paul. Jeg har også kommet fram til at det må være Bårdsønn/datter og ikke Lauritssønn/datter. Jf. skifte etter Ragnhild som nemnt over! Da er det berre å lete videre!

Denne siste posten fra Bjørnar høres vel sannsynlig ut. Det kunne jo være interessant å se om det er noen av etterkommerne av slekten på Aanestad som har tatt en DNA test. I så tilfelle er jo dette nært nok tilbake i tid til at det sannsynligvis ville blitt bekreftet eller avkreftet ved bruk av DNA. Men det avhenger jo litt av om den amerikanske familien er interessert nok til å bruke penger på en DNA test - selv om det jo kan hende at noen av etterkommerne av Hanna Lund allerede har tatt en test. Det er mange amerikanere med skandinaviske aner som allerede har tatt en test.

Det er slik eg forstår dette. Om det er noko eg er heilt sikker på, så er det at skanningane ikkje blir sletta. Det vil derimot bli fleire bøker som berre blir tilgjengelege for forskarar o.l., slik det allereie er for mange bøker, deriblant alle bøker utgitt etter 2001. Ein vil få opp bøkene i trefflistene, men får ikkje vite verken kva side ein får treff på eller om treffet i det heile er relevant for det ein søkte på. Her håpar eg at det i så fall vil bli ei endring, slik at ein får sjå teksten ein får treff i på linje med digitale aviser.

Hei! Denne tråden er gammel, men jeg ser/leser den først nå. Eldstedatter og førstefødte til Peder og Susanna var Oline Birgitte Pedersdatter. Hun var min svigermors mormor. Oline Birgitte var 14 år gammel og pleiedatter hos enken Anniken Pedersdatter på Å. Kilde: Folketelling 1865 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038378000241 Oline Birgitte var tjenestejente hos Nils Johnsen og Oline Andreasdatter på Å da hun var 24 år. Kilde: Folketelling 1875 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052434001974 Vennlig hilsen Vera Braathen

Formuleringa på forskerforum.no er 100 000 bøker skal tas ut av ordningen Nettbiblioteket, som gir alle i Norge gratis tilgang til norske bøker som er utgitt før 2000. Så ser jeg i Klassekampen-artikkelen formuleringer om at bøker skal fjernes fra Bokhylla, men kan det være en misforståelse? Det er jo allerede mange bøker i Bokhylla som NB av rettighetsmessige årsaker ikke kan ha fritt tilgjengelige. Min umiddelbare forståelse var derfor at 100 000 bøker som i dag er fritt tilgjengelige, vil skifte status til ikke fritt tilgjengelige, men likevel forbli i Bokhylla. Men det er selvfølgelig mulig at jeg tar feil!

Tror jeg har funnet begravelsen hennes (Dom 1 Paaske? - vel 10/4 1763? - på høyre side) - 61 år gammel: https://www.digitalarkivet.no/kb20061019010194 Men er usikker på hva det står foran hennes navn - hustru / enke eller ...?

Bildene ("forbryteralbumene") du viser til, er fra Oslo politikammers arkiv: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=no-a1450-02000000000083 Din tippoldefar ser ut til å være dømt i bytinget i Drammen, så Oslo politikammer har vel neppe vært involvert i hans sak. Dermed vil det heller ikke være noe fotografi av ham i Oslo politikammers arkiv. Det finnes også fotografier i Botsfengslets arkiv, men det er begrenset hva som finnes i Digitalarkivet (se https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=no-a1450-01000001330943&text=Fangealbum), og etter hva jeg kan se av arkivkatalogen (se https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-01000001605423), er det ikke bevart noe fra 1880.