Eidsvåg

(norrønt Eiðvágr, av eið, eid, og vágr, våg). Gnr. 216, gårdsbruk på sør- og vestsiden av Eidsvågsbukten. I førstningen av 1600-tallet tilhørte den Allehelgenskirkens gods.

Eidsvåg hørte til det jordegods som sammen med Sandviken tilfalt lensherren Erik Rosenkrantz etter makeskifte med Kronen 1560, men som i motsetning til Sandviken gikk tilbake til Kronen ved hans død 1575. Elven Jordalsvatnet hadde fra 1600-tallet et møllebruk, der Chr. Petersen 1896 grunnla Eidsvåg fabrikker.

Eidsvåg mølle, tidligere møllebruk ved elveløpet mellom Jordalsvatnet og Eidsvågbukten. I 1600 var det en korn- og grynmølle på stedet, i 1616 var det to i tilknytning til Eidsvåg gård. Den siste møllen ble 1648 bygd om til kobbermølle og var eid av kobbersmed-dynastiet Schram til 1774. Korn- og grynmøllen hadde gjennom årene flere eiere og forfalt etter hvert, men ble 1779 sammen med gården solgt til Johan Gottfriedsen Hagelsteen som også var eier av Storemøllen og Småmøllen i Sandviken. Hagelsteen overtok kobbermøllen 1786 og la den ned. Andreas Heiberg og Hans Hagelsteen Faye kjøpte Eidsvåg mølle 1855 og utvidet den, i 1877 ble den overtatt av Kristen Faye Heiberg og Severin A. Heiberg som foretok modernisering av bedriften. Chr. Petersen kjøpte Eidsvåg mølle 1896 og grunnla Eidsvåg fabrikker.

Johan Johansen Hagelsteen fikk i 1837 bevilling til å opprette privat gravplass for slekten i Eisvåg. Den er ikke lenger i bruk.

Kilde: Bergen byleksikon

Om betydningen av navnet Eidsvåg og (Øvre Eide)
I O. Ryghs Norske Gaardsnavne, står dette å lese om Eidsvåg:

116. Eidsvaag. Udt. ei1svåjen. -- Eiðsvágr Fornm. S. X 120. Eidsuagh DN. XII 93, 1391 i Eßwage NRJ. II 491. Edtzwog NRJ. III 464. Eidtzwogen 1563. Eidzuaag 1567. Eidzuog 1610. 1620. Eidswog 1667. Eidsvaag 1723.
*Eiðsvágr. Ved en Vaag, som indsnevrer den yderste Del af Halvøen mellem Aalfjorden og Bømmelfjorden, saaledes at der her bliver et "Eid" (eið n., Indl. S. 48) eller en kort Vei over Land. Navnet findes ogsaa i Aasene (GN. 116). "Eidet" maa være den korte Landstrækning mellem Eidsvaagen og Eidsvaagvandet.

Kilde: O. Ryghs Norske Gaardsnavne

I tillegg til å vise de ulike skrivemåtene av navnet, f.eks. at det i 1610 ble skrevet Eidzuog, har Rygh en tolkning av hva navnet kommer av. Eidet skal da være det korte stykket mellom Eidsvåg og Eidsvågvannet. Han antar at Eidsvåg opprinnelig har hett "Nedre Eid". En annen forklaring kan være at Eid har noe med vei å gjøre, altså at Øvre Eide vil bety (ved) den øvre veien, mens Nedre Eide ville være ved den nedre veien, tilsvarende Eidsvåg, veien ved sjøen/vågen.

"Bilder fra Eidsvåg
Både gamle og nye bilder fra Eidsvåg vil komme på plass etterhvert.
(Trykk på bildene så kommer de opp i stort format, og du kan bla fra bilde til bilde)

Lesestoff
Det er noe lesestoff på nett om Eidsvåg. I Eidsvåg har det vært både mølledrift og tekstilindustri. Først ut i vårt distrikt med tekstilindustri var Peter Jebsen som i 1846 startet opp "Blindemselvens Væverie". Det var det første navnet på det som senere skulle bli Arne Fabrikker. Selv om den fabrikken lå i Ytre Arna som var en del av gamle Haus (Arna) kommune, hadde den likevel tilknytning til Åsane fordi en stor del av vannkraften kom fra Åsane. Peter Jebsen var den som startet det hele, men han ble etterfulgt av andre, noe som førte til fabrikkene i Salhus i 1859 og Eidsvåg i 1896. Les mer på bt.no om Pionèren Peter Jebsen
Der er også en artikkel på bt.no om Tekstilindustrien i Åsane

En branntakstforretning fra 1856 over gården Eidsvåg med de underliggende husmannsplassene Volden, Haugen, Eidsvaagtræet, Jægtevigen og Fjereteigen, forteller om bygningene på de ulike brukene. Denne forretningen er skrevet av og vil bli lagt ut her om litt.

Her skal på litt sikt komme artikler om restaureringen av Ishuset ved Langevann, Eidsvåg Fabrikker, farefulle fotstier m.m.

Det vil komme bilder og mer lesestoff om Eidsvåg etter hvert

Lenker