Salhus

(av norrønt sáluhús, herberge for reisende), gårdsbruk som til 1600-tallet tilhørte Lungegårdsgodset. Herberget på Salhus ble trolig reist i sin eldste form i slutten av 1200-tallet, kjent fra 1519 da Nils Lykke overnattet. Sognepresten i Korskirken, Jonas Pedersen, fikk 1662 skjøte på gården som da var krongods. Enken Barbro Ehlers kjøpte Salhus 1699, og den er nevnt som skjenkested 1749 da prokurator Johan Simon Kramer overtok, og ved hans død 1766 som herberge med store og gode bolighus. Kaptein Albert C. Barclay de Tolly overtok privilegiet 1766, og det ble i slektens eie til 1885, da Salhus gjestgiversted ble omgjort til landhandel. Selve gården var eid av slekten Kahrs 1788-1860. En av bygningene på gården, Smedfloren, hadde lave murer og vidt pannetak, og skapte en lokal byggeskikk som arkitekt Ole Landmark brukte som forbilde da han tegnet godtemplarhall, skolehus og kirke. P. C. Clausen bygde trikotasjefabrikk (Salhus Tricotagefabrik) i 1859. Hans sønn Jürg Clausen startet 1894 Salhus Væverier.

• Kulturnett om Fabrikkstaden og Strandstaden Salhus
• Visste du at Salhus har Norges eneste fergekai som er vernet?
• Salhus kirke
• Les om spoleloftets blåtur til Nordhordland på bt.no
• bt.no på fjelltur i Salhus