Gårdene

Tertnes

Gnr: 
186 (gml. 86)

(første ledd av tart, ung laks), gnr. 186, gårdsbruk på nordsiden av Åstveitvågen. Gården var opprinnelig en del av den gamle storgården Eid. Som selvstendig bruk har den vært i bondeeie iallfall siden 1600-tallet. I senere år er det gitt tomter til skoler og andre offentlige bygg eller næringsbygg.

Kilde: Bergen byleksikon

Les mer om Tertnes og høyblokkene i Vågslia på bt.no
Høybygg ved Åstvedtvågen

Morvik

Gnr: 
185 (gml. 85)
(av madra, rikt fiske, her særlig laks, eller av plantenavnet madra, nørrønt maðra, hvitmaure) gårdsbruk ved bukten nord for Tertnes. Gården lå i førstningen av 1600-tallet til Munkeliv klostergods, siden i bondeselveie. Gnr. 185/6 har hele tiden tilhørt samme slekt.
Kilde: Bergen byleksikon

Søre Toppe

Gnr: 
184 (gml. 84)

Navnegård i Åsane, vest for fjellet Toppenipa (232 m.o.h.), Søndre Toppe var krongods til 1600-tallet. Fortsatt gårdsdrift. BOB reiste i begynnelsen av 1970-årene blokkbebyggelse i Toppe området.

Kilde: Bergen byleksikon

Les om Maisen Toppe som drev gardsbruk på gnr 187 Haukedal bnr 4 Viken.

Nordre Toppe

Gnr: 
183 (gml. 83)

Toppe, navnegård i Åsane, vest for fjellet Toppenipa (232 m.o.h.). Nordre Toppe, lå til førstningen av 1600-tallet til Allehelgens kirkens gods. Fortsatt gårdsdrift.

Kilde: Bergen byleksikon

Toppe nordre - en moderne gård

Mjølkeråen

Gnr: 
182 (gml. 82)

(norrønt mjólkrá, melk, og á, elv, på østsiden av Salhusfjorden. Lå til Allehelgenskirkens gods til 1600-tallet, fra midten av 1700-tallet i bondeselveie. Tomter er utskilt til samfunnshus, skoler og næringsbygg.

Kilde: Bergen byleksikon

Ukens ukjent bilde i bt/lokal: Sørgard på Mjølkråen ca 1902

Hitland

Gnr: 
181 (gml. 81)

Navnet kan ha sammenheng med norrønt hit, skinnsekk, fordi dalføret her minner om en sekk med smal åpning. Gårdsbruk øst for Mjølkeråen. Gården har vært i bondeeie iallfall siden førstningen av 1600-tallet. Fortsatt gårdsdrift.

Kilde: Bergen byleksikon

Bogetveit

Gnr: 
180 (gml. 80)

(av norrønt bugr, bøyning, eller bogi, bue), øst for Nordgardsfjellet i Salhus. I bondeeie siden begynnelsen av 1500-tallet.

Kilde: Bergen byleksikon

Sætre

Gnr: 
179 (gml. 79)

(nørrønt Setri, dativ av setr, sete, bosted), sør for Falkanger. Gården var krongods til førstningen av 1600-tallet. Nå delt i tre bruk, fortsatt gårdsdrift.

Kilde: Bergen byleksikon

Lesestoff
I Åsabuen 15 hadde Kenneth Bratland artikkelen Om "Størkajorda" på Sætre og folket der

Falkanger

Gnr: 
178 (gml. 78)

(første ledd etter fuglenavnet eller et elvenavn, annet ledd kanskje etter norrønt vangr, gressgrodd slette), sør for Hordvik. Gården var krongods til førstningen av 1600-tallet. Omfatter nå tre bruk med gårdsdrift.

Kilde: Bergen byleksikon

Sider

Abonner på RSS - Gårdene