Gårdene

Tellevik

Gnr: 
176 (gml. 76)

Øst for Tellevikbukta og Klauvaneset i Salhusfjorden. Til førstningen av 1600-tallet lå gården til Munkeliv klostergods; fortsatt gårdsdrift.

Nordhordlandsbruas fastlandsende og tilførselsveien til broen er anlagt på gårdens gamle grunn.

Kilde: Bergen byleksikon

Les om Tellevik kystfort og Batteri Tellevik

Ytre Hordvik

Gnr: 
175 (gml. 75)

Var krongods til førstningen av 1600-tallet. Fortsatt gårdsdrift. Industriutbygging på Hordvikneset fra 1966 (Bergen Diesel) og 1991 (Bergen Jernstøperi).

Kilde: Bergen byleksikon

Midtre Hordvik

Gnr: 
174 (gml. 74)

Ble ryddet på midten av 1700-tallet, fortsatt gårdsdrift. Hordvik gamle og nye skole ble reist på Midtre Hordvik.

Indre Hordvik

Gnr: 
173 (gml. 73)
(av folkenavnet horder), navnegård i Åsane, lengst nord på Bergenshalvøyen. Indre Hordvik, gnr. 173, lå til førstningen av 1600-tallet til Lungegårdsgodset. Nå delt i fire bruk, fortsatt gårdsdrift. Gnr. 173/5 Haugen har gårdshus som kan skrive seg fra midten av 1600-tallet.

Kilde: Bergen byleksikon

Steinestø

Gnr: 
172 (gml. 72)

Sørøst for Hordvikneset ved Sørfjorden. Gammelt fergeleie og gjestgiveri. Til førstningen av 1600-tallet lå Steinestø til Lungegårdsgodset.

Les om ferga M/F Torefjell som trafikerte Steinestø på Nordhordland Veteranbåtlag sitt nettsted

Breistein

Gnr: 
170 (gml. 70)

Ved Sørfjorden. Breistein har vært i bondeselveie siden begynnelsen av 1600-tallet.

Fra O. Rygh b.11, s.351

Hylkje

Gnr: 
171 (gml. 71)

Ved Hylkjebukta i Sørfjorden, på landsiden helt omgitt av gården Tufts gamle grunn. Navnet er et dialektord for en treamber til å bære melk i på ryggen, og henspiller på landskapets form. Gården var krongods til førstningen av 1600-tallet. Fortsatt drevet som et bruk.

Les om Hylkje på bt.no

Sider

Abonner på RSS - Gårdene