Pøbelstreker blant "den opvoxende Ungdom her paa Gaarden Aastvedt"

Det at voksne kritiserer de yngres oppførsel er et velkjent fenomen i dag. Slik var det selvsagt også i tidligere tider. Fra Åsane finnes det en anmeldelse, der proprietæren¹ på Åstveit, Gustav Albert Meyer, anmelder noen ungdommer og fedre blant husmannsfamiliene på Åstveit. Gustav Albert Meyer var proprietær, eier av tønnefabrikken på Åstveit og møller. I løpet av 1875 og 1876 anmeldte han flere personer og forhold til lensmannen i Hamre. Den første anmeldelsen gjaldt det som må kunne kalles pøbelstreker og innføres i sin helhet:

"Klage.
Grundet paa at den opvoxende Ungdom her paa Gaarden Aastvedt gjentagende gjør sig skyldig i de allergroveste og uvorne Gjerninger, maa jeg herved anmode Hr. Lensmanden om snarest mulig at optage lovligt Forhør over de Skyldige.
Uagtet mine Advarsler at det engang vilde komme dem dyrt at staa, hvis de ei hørte op dermed, gjør de sig uagtet dette skyldig i de groveste Forbrydelser dels ved Indkastning af Ruder, dels oprives Teglrør efter være nedlagt i Jorden og knuses, hvorved Vandløbet standses, dels mange andre Ting, som jeg her ei vil nævne. Men hvad jeg mest maatte anke over, er den evindelige Tvoreskjæring og Hugning af Juletræer, der, om dette skulde forsættes uden Skjærpning fra Lovens Side, vilde tiltage i saa stort Mon, at Skaden vilde være uberegnelig. Man kan allerede tælle Tusinder af Træer paa gandske nært Hold, der er tophuggede. Foruden dette er her ogsaa bortført endel Skigjærde og Sagflis, sidstnævnte, om ei saa værdefullt, saa dog savnende, da det ved lang Transport var tilkjørt til Gjødselblanding.
Som Følge af denne Overlast, som jeg i lang Tid har taalt uden at nogen Forbedring fra Angjældendes Side har fundet Sted, skal jeg herved tillade mig at anmode Lensmanden om at foranstalte optaget Forhør over efternævnte, der formentlig har gjort sig skyldig i en eller anden Forseelse og foranstalte de Skyldige afstraffede efter Lovens Hjemmel.
Disse ere:
Tollev Johs. Kvaalen, Erik Steffensen Vaagenæsset med Sønner,
Lars Hansen Vaagenæsset, Elling Hansen Vaagenæsset
Johannes Berent Sletten, Mathias Myren
Som Vidner: Magdeli Vaagenæsset, Marie Sletten.
(Alle paa Aastvedt)
Aastvedt d. 23/1 75 ærb. G. A. Meyer"

Saken ble av lensmannen i Hamre oversendt til sorenskriveren i Nordhordland, som returnerte den til lensmannen. Årsaken til dette var at det var uklart om Gustav A. Meyer ville ha forhør også over knusing av ruter og oppriving av teglrør, som av sorenskriveren ble oppfattet som en ikke-sak for det offentlige. Hugging av tretopper som emner for tvarer² og juletrær og tyveri av sagflis og treverk fra skigjerdene, var imidlertid en sak for myndighetene. Meyer presiserte i et brev datert 20 februar 1875 hvem han mente hadde gjort seg skyldige i slike saker. Anmeldelsen hans mot Mathias Myren og Tollev Johs. Kvaalen ble strøket, da ruteknusing og opprivning av teglrør ikke var en sak for det offentlige.

Forhøret startet den 9. mars under en "Extraret sat i Amtets Retslokale i Bergen". Gårdbrukerne John Johnsen Flaktvedt og Peter Danielsen Flaktvedt var lagrettesmenn. Alle de innkaldte mødte, utenom Erik Steffensen Kalvetræet, som i "8 Dage har været sengeliggende af en stærk Forkjølelse".

Anklagede. N. 1 Lars Hanssen Vaagenæsset, der sagde sig 12 Aar gl. og Søn af Hans Larssen og Kristi Ellingsdatter, der ere Forpagtere hos Klageren. Han innrømmet at han for vel et år siden hadde tatt toppene av to små furutrær i Gustav Meyers skog, etter oppfordring av en eldre gutt som da var fosterbarn på husmannsplassen Nordhuset under Åstveit. Da han på vei hjemover bærende på en kjipe på ryggen og den ene tretoppen, hadde han truffet sin søster, Ingeborg, som:

"skjændte paa ham for hvad han havde gjort og sagde, at han ikke maatte bære Toppene hjem, da han isaafald vilde faa Bank af sin Fader".

Dette førte til at han kastet tretoppen fra seg. Anklaget nr. 2, hans bror Elling Hanssen Vaagenæsset, "fyldte sit 9 Aar 4de Septbr. I fjor" ble derfor regnet som for ung og slapp dermed å avhøres.

Anklaget nr. 3 var som nevnt syk og sengeliggende og møtte derfor ikke. Anklaget nr. 4, 5 og 6, Andreas Eriksen Kalvetræet, 14 år gammel, Olai Eriksen Kalvetræet, 15 år gammel Sivert Eriksen Kalvetræet 13 år gammel, hevdet alle sin uskyld og ble dimittert fra retten.

Anklaget nr. 8 var Johannes Berentsen Sletten. Han var 14 år gammel og sønn av husmann Berent Ludvigsen. Johannes innrømmet at han ved juletider året før hadde hugget fire topper av:

"fældede Træer laa paa Klagerens Eiendom og i Nærheden af Postveien, 4 Topper, af hvilke han inde i Byen havde solgt de tre til Juletræer, og havde han for disse faaet henholdsvis 4, 5 og 7 skilling, den 4de Top havde han beholdt selv og benyttet som Juletræ".

Han forklarte også at siden han kuttet toppene av trær som allerede var hugget ikke trodde at:

"det kunde være saa farligt at tage disse Trætopper, da han tog dem af fældede Træer og ikke af Træer paa Roden, men han erkjendte dog, at han ved, det er Tyveri og belagt med Straf at tilegne sig anden Mands Eiendom"

Han dro til Bergen med tre av furutoppene og solgte dem som juletrær. Summen han fikk for dem, brukte han å kjøpe seg:

"et Par Træsko og lidt Sukkergodt til sit eget Juletræ".

Det er en betydelig forskjell mellom hva de tiltalte innrømmer å ha hugget av tretopper og Gustav Albert Meyers anmeldelse hvor han skrev at:

"Man kan allerede tælle Tusinder af Træer paa gandske nært Hold, der er tophuggede".

Et av Meyers andre klagepunkter gikk på at noen ulovlig tok med seg trevirke som var en del av skigarder og stjal sagflis fra ham. Forskjellene mellom Meyers anmeldelse og de anklagedes forklaringer var som vi skal se, ikke mindre på disse punktene. Før jul i 1874 hadde Johannes sin far, Berent Ludvigsen, bedt ham om å hente ved i skogen. Istedenfor å hente ved fra tresorten einer som husmannsfamilien hadde rett til å ta, tok Johannes et fange ved av Hassel som var brukt på toppen av en skigard. Dette hadde han funnet på selv, ikke fordi faren eller andre hadde bedt ham om det, men fordi han

"syntes, at Eneren ikke brændte godt nok, hvorimod den tagne Hasselved var tør og letfængelig".

Han hadde ikke tenkt på at han ved disse handlingene sine

"kunde komme i nogen Straf, (...), men han var sig dog bevidst, at han ikke handlede rigtigt".

Andre vitne i saken, Marie Rasmusdtr Sletten, var Johannes sin stemor. Hun visste om at Johannes hadde tatt både furutoppene og veden fra skigarden. Hun var fra Sunnfjord og nylig kommet til Åsane. Av den grunn hadde hun:

"ikke blandet sig videre i denne Sag, da hun som fremmed og ubekjendt med Forholdene her, ikke vidste, "hvordan Skikken her kunde være".

Steffane Olsdatter Kalvetræet, 42 år gammel og gift med anklaget nr. 3 og mor til de anklagede nr. 4 - 7, forklarte at såvidt hun visste, hadde verken hennes mann eller barn gjort seg skyldige i noe av det G.A. Meyer hadde skrevet i sin klage.

Vitne nr. 5, Proprietær Gustav Meyer 53 år gammel fastholdt sin Klage. Etter å ha hørt de avgitte forklaringer bemerket han at det var kommet ham for øre:

"at Folk fra Kalvetræet brugte at forsyne sig med Sagflis fra Dept. Tøndefabrik eller fra Dynger, som vare opkjørte paa Marken til Gjødsel".

Vitne nr. 2, Marie Rasmusdtr Sletten, svarte til dette at hun bare har:

"seet at Ankl. N. 4 - 7 elller idetmindste nogle af dem har gaaet med Kjiper i Nærheden af disse Sagflisdynger".

Vitne nr. 4 Steffane Olsdatter Kalvetræet hadde en logisk forklaring til dette, da:

"hendes Mand for 5te Dept. (Gustav A. Meyer) har paataget sig at tømme de Gjødselkasser, som fra Byen bringes hjem til 5te Dept.`s Eiendom, saa har ogsaa hendes Børn været behjælpelig med at tildække denne Gjødsel, hvortil man nu i Vinter, medens Jorden har været frossen, har benyttet Sagflis fra 5te Dept.`s Fabrik."

Gustav A. Meyer vedgikk at dette var riktig. Om de andre forklaringene var han i tvil om enkelte sider av Johannes Slettens forklaring. Meyer ville ikke kreve forhørt utsatt for å få avhørt Erik Steffensen Kalvetræet, som var syk og sengeliggende, selv om han:

"troede, at denne Ankl. muligens kunde have bemægtiget sig Sagflis eller Skived, dog ikke saa sig istand til at præstere de fornødne Bevisligheder herfor."

Mangel på bevis gjorde at Meyer valgte å ikke kreve ytterligere avhør. Forhøret ble deretter oversendt amtmannen som fant at denne saken ikke ga anledning til:

"yderligere Forføining fra det Offentliges Side. Omkostningerne blive at udrede af Delinqventfondet".

av Marianne Herfindal Johannessen

Kilder:
Digitalarkivet: Register over domsakter i Nordhordland fogderi 1839-1899.
Futen i Nordhordland, Sak 19, år 1875.

¹Proprietær, dvs. En mellomting mellom godseier og storbonde, men uten å høre til bondestanden. Gustav A. Meyer ble i folketellingen 1865 omtalt som "Gaardbruger og Selveier, Proprietær og Møller".
²Tvare, dvs. redskap som brukes til å røre i mat med. Ser ut som en liten topp av et grantre uten bark.