(første ledd av tart, ung laks), gnr. 186, gårdsbruk på nordsiden av Åstveitvågen. Gården var opprinnelig en del av den gamle storgården Eid. Som selvstendig bruk har den vært i bondeeie iallfall siden 1600-tallet. I senere år er det gitt tomter til skoler og andre offentlige bygg eller næringsbygg.
(av madra, rikt fiske, her særlig laks, eller av plantenavnet madra, nørrønt maðra, hvitmaure) gårdsbruk ved bukten nord for Tertnes. Gården lå i førstningen av 1600-tallet til Munkeliv klostergods, siden i bondeselveie. Gnr. 185/6 har hele tiden tilhørt samme slekt.
Navnegård i Åsane, vest for fjellet Toppenipa (232 m.o.h.), Søndre Toppe var krongods til 1600-tallet. Fortsatt gårdsdrift. BOB reiste i begynnelsen av 1970-årene blokkbebyggelse i Toppe området.
Kilde: Bergen byleksikon
Les om Maisen Toppe som drev gardsbruk på gnr 187 Haukedal bnr 4 Viken.
Toppe, navnegård i Åsane, vest for fjellet Toppenipa (232 m.o.h.). Nordre Toppe, lå til førstningen av 1600-tallet til Allehelgens kirkens gods. Fortsatt gårdsdrift.
(norrønt mjólkrá, melk, og á, elv, på østsiden av Salhusfjorden. Lå til Allehelgenskirkens gods til 1600-tallet, fra midten av 1700-tallet i bondeselveie. Tomter er utskilt til samfunnshus, skoler og næringsbygg.
Navnet kan ha sammenheng med norrønt hit, skinnsekk, fordi dalføret her minner om en sekk med smal åpning. Gårdsbruk øst for Mjølkeråen. Gården har vært i bondeeie iallfall siden førstningen av 1600-tallet. Fortsatt gårdsdrift.
(nørrønt Setri, dativ av setr, sete, bosted), sør for Falkanger. Gården var krongods til førstningen av 1600-tallet. Nå delt i tre bruk, fortsatt gårdsdrift.
(første ledd etter fuglenavnet eller et elvenavn, annet ledd kanskje etter norrønt vangr, gressgrodd slette), sør for Hordvik. Gården var krongods til førstningen av 1600-tallet. Omfatter nå tre bruk med gårdsdrift.
