Klyngetunet på Eikås sett frå nordvest. t.v. driftsbygningen på bruk nr 3. Vidare løe og "gamle-fjøset" på same bruk. Bak denne driftsbygningar på bruk 5. T.h. driftsbygningar på bruk nr 1 framfor våningshuset på same bruk. Foto: Rasmus Eikås 1925. Utlånt av Rolf Eikås (Trykk på bildet for å få det større)
Gårdsområdet på Eikås strekker seg fra Haukåsvatnet og Langavatnet i nordvest til Vardbotn og Birkelandsstemma i øst. Eikås grenser mot Birkeland, Teigland, Haukås og Brurås. Steinestøvegen kløyver gårdsområdet i to. På Eikås lå det gamle klyngetunet (bestående av bygningene som tilhørte bruksnumrene 1, 3, 5 og 6) oppe på Eikåsen, der hvor Eikås gård og kattepensjonat i dag er (bnr. 3). Da utskiftningen av innmarken på Eikås var ferdig i 1930, førte det til at det gamle klyngetunet ble oppløst. Det vil si at bygningene til bnr. 1, 5 og 6 ble flyttet fra klyngetunet og satt opp igjen/bygget nye hus på de tomtene de står i dag. Bruksnummer 3 ble værende øverst oppe på Eikåsen, og Arne Eikås (1949-2005) har i sin artikkel "Oppvekst på en gård i Åsane” beskrevet det gamle våningshuset deres i klyngetunet:
”Huset var langt og smalt, med en stue i hver ende. Mellom stuene lå kjøkkenet, som hadde jordgulv og en stor åpen grue. Ytterdøren var todelt, slik at du kunne åpne bare øverste del, eller hele døren. Huset var heller ikke helt tett. Det var derfor mange vintermorgener, etter netter med nordavind og snø at vi våknet med 5-10 cm med snø innover kjøkkengulvet. I husets andre etasje var det et stort loftsrom i hver ende. Bestefar og min tante bodde i nordre enden av huset, mens mor, far og oss to brødre bodde i den søndre enden av huset. Rundt huset, mot sør og vest var det en yttermur, som skulle ta av for vind og vær, og denne dannet samtidig en svalgang som ble brukt som redskapshus m.m. Under hver av de to stuene var det et kjellerrom”.
Familien til Arne bygget seg etter hvert nytt bolighus, og dette flyttet de inn i fredag 22.november 1963, (samme dag som president John F. Kennedy ble skutt).
Under kan du se de andre bildene Rasmus Eikås tok av klyngetunet på Eikås rundt 1925. Bildene er utlånt av Rolf Eikås, mens bildetekstene er skrevet av Arne Eikås (1949-2005). Trykk på bildene for å se dem i stort format.
Folketallsutviklingen på Eikås kan en se mer av i de ulike folketellingene (1801, 1865, 1875, 1900 og 1910) i Digitalarkivet. (Husk at Eikås ble stavet annerledes enn i dag, Okaas i 1801, Eikaas i resten av folketellingene.
Det har bodd fire gårdbrukerfamilier på Eikås fra 1666. I andre halvdel av 1800-tallet ble det utskilt to nye gårdsbruk på Eikås, bnr. 2 som ble utskilt fra bnr. 1 i 1853 og bnr. 4 som ble utskilt fra bnr 3 i 1877. (Bruksnummer 2 og 4 ble senere slått sammen til bnr. 2).
Utover på 1900-tallet økte antallet personer som bodde på Eikås. Det ble bygget både hus og hytter både langs Steinestøvegen og utover Eikåsneset. Den siste store utbyggingen startet rundt 2000 med boligområdene på Vikaleitet og i Eikåslia.
Mesteparten av gårdsdriften på Eikås ble avviklet i andre halvdel av 1900-tallet, mens bnr. 2 fremdeles drives. På bnr. 3 er det kattepensjonatet som dominerer driften.
Utskiftninger
Den første utskiftningen var en "mindelig Udskiftning" tinglyst 9. desember 1830 . I tillegg til brukerne på Eikås, møtte folk fra de tilgrensende gårdene . Selve utskiftningen kan leses i Digitalarkivet (starter nederst høyre side og fortsetter på de neste tre sidene). (gotisk håndskrift).
Den store utskiftningen over innmarken på Eikås ble tinglyst 16. mars 1931 og overutskiftningen over innmarken ble tinglyst 7. mars 1932. Innmarksutskiftningene er på mange sider, men de er maskinskrevne og lettleste.
Utskiftningen over utmarken på Eikås ble tinglyst 23. februar 1940.
Torvhuset på Eikås har vært mye i media i det siste, ikke minst fordi historielaget nå sørger for å få det dokumentert og demontert. Når vi har samlet inn nok penger vil vi få satt det opp igjen litt lenger utover langs Langavatnet der grunneier Magne Eikås har gitt oss tomt. Les mer om hvordan du kan bidra til å redde torvhuset ved å kjøpe steiner.
Du kan også besøke historielagets egen side på facebook
Lesestoff
Les statsarkivar Yngve Nedrebøs artikkel om "Jølstringer i Åsane på 1700-tallet". Jølstringer kom bl.a. til Eikås.
I tillegg har selvfølgelig historielaget en egen side på facebook