Gårdene

Rolland

Gnr: 
208 (gml. 108)
Gårdsbruk øst for Åstveit. Navnet, tidligere skrevet Rødland, kan opprinnelig være Røyrland, av røyr, siv. Gården var krongods til 1600-tallet. Fortsatt gårdsdrift. 1976 ble det utskilt tomter til Storåsen, Rolland og Kollåsen skoler samt næringsbygg. 1983 ble deler av Arken senter bygd på eiendommen der også et samfunnshus ble reist i 1984.
Kilde: Bergen byleksikon Før og nå-bilder fra Rolland

Lid

Gnr: 
207 (gml. 107)
gårdsbruk ved Liavatnet. Tilhørte Munkeliv klostergods til førstningen av 1600-tallet. Utbygning i 1970- og 1980-årene med bl.a. skoler, samfunnshus og diverse næringsbygg.
Kilde: Bergen byleksikon Li er de siste tredve årene sterkt utbygd med blokk- og rekkehusbebyggelse på Li, samt industriområdet på Liamyrane. De gamle gårdshusene på Li er fremdeles her, selv om de kan være vanskelige å få øye på. I området er det både skoler og barnehager. "Før og nå" bilder som viser litt av utviklingen på Li

Flaktveit

Gnr: 
206 (gml. 106)
Flagtveit, (Første ledd i navnet av norrønt fleki, flate), gnr. 206, gårdsbruk sørøst for Liavatnet. Gården var en del av Munkeliv klostergods til førstningen av 1600-tallet. Omfatter nå fire bruk, til dels med gårdsdrift. Skoler, menighets- og samfunnshus er oppført på gårdens tidligere grunn siden 1970-årene.

Hjortland

Gnr: 
205 (gml. 105)

gårdsbruk vest for Kråvatnet. Gården har vært i bondeeie iallfall siden førstningen av 1600-tallet, nå delt i fire bruk. Fortsatt gårdsdrift.

Kilde: Bergen byleksikon

Lesestoff
Det vil komme både bilder og lesestoff fra Hjortland om litt.

Blindheim

Gnr: 
204 (gml. 104)
Gårdsbruk nord for Kråvatnet. Gården var fra førstningen 1600-tallet en del av Munkeliv klostergods. Fortsatt jordbruksdrift.
Kilde: Bergen byleksikon På Blindheim er det fremdeles gårdsdrift, så her er det fortsatt mulig å kjenne seg igjen på eldre bilder. Utsikt over nordre Blindheim Bildet under viser utsikten over nordre Blindheim på slutten av 1950-tallet. dagens E-16, Arnaveien, går i dag øverst i venstre bildekant, I bakgrunnen er Mellingen og Rimmaskaret.

Birkeland

Gnr: 
203 (gml. 103)
Gårdsbruk sørøst for Vågsbotn, var til førstningen av 1600-tallet en del av Munkeliv klostergods. Fortsatt gårdsdrift. Tomter utskilt til offentlige og andre bygninger bl.a. Kyrkjekrinsen skule.

Hetlebakke

Gnr: 
201 (gml. 101)

(av norrønt Heslibakki, hasselbakke), gnr. 201, gårdsbruk ved Hetlebakkstemma nordvest for Gaupåsvatnet. Til 1600-tallet lå gården til Lungegårdsgodset. Nå delt i to bruk.

Kilde: Bergen byleksikon

Kulturvernprisen for Åsane 2010 gikk til ekteparet Gunnar og Åse Hetlebakke for deres arbeid med å ta opp igjen gårdsdriften på Hetlebakke.

Brurås

Gnr: 
200 (gml. 100)

(norrønt Brúaráss, av bro og ås), gnr. 200, gårdsbruk sørvest for Bergen Travpark. Gården var krongods til førstningen av 1600-tallet, omfatter nå to bruk med gårdsdrift.

Kilde: Bergen byleksikon

Lesestoff
Breistein, Brurås og Haukås

Det vil komme mer av både lesestoff og bilder fra Brurås

Haukås

Gnr: 
199 (gml. 99)

Gårdsbruk mellom Haukåsvatnet og Sørfjorden. Gården tilhørte i førstningen av 1600-tallet Lungegårdsgodset, i bondeeie iallfall fra tidlig på 1700-tallet. Omfatter nå 8 bruk hvorav enkelte har gårdsdrift. Bergen Travpark er utskilt fra eiendommen.

Kilde: Bergen byleksikon

Lesestoff
Breistein, Brurås og Haukås

Tuft

Gnr: 
198 (gml. 98)

gårdsbruk ved Sørfjorden øst for Indre Hordvik, gården Hylkje ligger som en enklave i nord. Til 1600-tallet var Tuft en del av Munkeliv klostergods. Fortsatt gårdsdrift.

Kilde: Bergen byleksikon

Lesestoff
Hylkjeområdet omfatter gårdene Tuft, Almås og Hylkje, noe du kan lese mer om på bt.no
Hylkjeområdet

Det vil komme både lesestoff og bilder fra Tuft

Sider

Abonner på RSS - Gårdene